Svært mange er av den oppfatning av at klatring er en farlig risikosport. Å begynne med denne aktiviteten i godt voksen alder blir nesten oppfattet som uansvarlig. Å fortelle disse at det er minst like trygt å kjøre bil møter ingen forståelse. Jeg kan kjenne meg litt igjen, for jeg og tenkte nok slik helt til jeg satte meg inn i de ulike aspekter ved klatring og sammenlignet de med «normale» aktiviteter.
Forskjell på inne- og uteklatring
Selv om klatringen i prinsippet er den samme, er det forskjell på disse to arenaene. Klatring utendørs byr på flere utfordringer og risikoen for ulykker er normalt større enn i en klatrehall. Dette gjør nok at frykten for å begynne med klatring setter en stopper for mange. For de som opplever dette vil jeg anbefale å ikke ha fokus på uteklatrling men heller utvikle sine ferdigheter i hallen. Etter hvert som du blir komfortabel i veggen, vil et ønske om å prøve seg utendørs komme av seg selv.
Opplevd risiko og reell risiko
For å forklare at klatring ikke er så farlig som det kan virke, er det viktig å skille mellom opplevd risiko og reell risiko. Den reelle risikoen er lav, spesielt ved klatring innendørs på grunn av strenge sikkerhetsrutiner, moderne utstyr og systematisk opplæring. Vi skal derfor se på ulike aspekter ved klatring og prøve å fjerne noe av myten som har festet seg hos mange.
Sikkerhet tas på alvor
Klatring krever at man lærer og følger en rekke sikkerhetsprosedyrer. Dette er ting man lærer og terper på når man tar klatrekurs og personale sørger for at disse reglene blir fulgt. I tillegg må man bestå en prøve (Brattkort) før man får lov å sikre noen som klatrer. De fleste klatresentre krever også at klatrere og foreldre signerer en ansvarserklæring der de bekrefter at de forstår risikoen og forplikter seg til å følge reglene. Dette bidrar til en bevisst holdning til sikkerhet.
Når man klatrer med tau, er klatreren og sikreren avhengige av hverandre. Man sjekker hverandres utstyr og knuter (kameratsjekk), noe som bygger tillit og skaper ekstra sikkerhet. De skal også etablere god kommunikasjon for å unngå misforståelser.
På klatrekurs lærer man riktig fallteknikk for å minimere risikoen for skade ved et fall. Når man tar prøven til Brattkort, blir den som sikrer testet på om man klarer å «ta i mot» et fall på en sikker måte. Videoen under viser øving på fall med instruktør til stede.
Strenge krav til utstyr
Klatreutstyr er underlagt strenge standarder (som UIAA) for å sikre høy kvalitet og holdbarhet. Både tau, seler, karabinere og sikringsutstyr er utformet for å tåle store belastninger. Ofte brukes det flere sikringspunkter enn strengt tatt nødvendig for å ha en reserveløsning i tilfelle noe svikter. De fleste klatrehaller har også tilrettelagt automatisk sikring (autobelay) som minimerer risikoen for menneskelig feil ved sikring.
Fakta og statistikk
Studier viser at klatring, spesielt innendørs, har en svært lav ulykkesrate sammenlignet med mange andre idretter. Vanlige skader er ofte overbelastning av fingre og ledd, men få eller ingen alvorlige fallskader. I 2023 var det ikke registrert noen dødsfall relatert til klatring i Norge. Dette viser at det er mulig å drive sporten på en trygg måte.
For å sette risikoen ved klatring i perspektiv, kan vi sammenligne med andre dagligdagse aktiviteter som de aller fleste oppfatter som ufarlige:
Bilkjøring: De fleste aksepterer risikoen ved bilkjøring selv om statistikken viser at bilulykker er langt vanligere enn klatreulykker.
Fjelltur: Mange ulykker skjer under fjellturer, ofte på grunn av dårlig planlegging, dårlig vær eller manglende erfaring. Klatring krever grundig planlegging og utstyrssjekk, noe som reduserer risikoen for ulykker.
Basert på fakta og statistikk, vil jeg hevde at klatring normalt ikke er farligere enn mye annet vi gjør. Selvsagt krever det visse forholdsregler, med det gjør også de fleste andre aktiviteter.
Klatring brukes i rehabilitering
Det mange ikke vet, er at klatring blir brukt i ulike former for rehabilitering som f. eks hos slagpasienter. Årsaken er en kombinasjon av fysisk trening og mental stimulans hvor det dannes nye koblinger i hjernen. For personer med psykiske helseutfordringer, kan klatring bidra til å bedre sosiale forhold og bekjempe isolasjon. Dette viser at klatring ikke sees på som farlig så lenge den foregår i kontrollerte former og trygge omgivelser.
Se også Om sikkerhet og riktig bruk av utstyr