Å være til inspirasjon for andre handler ikke om at man nødvendigvis har gjort noe spesielt. Kanskje er det nok å vise at man torde å gjøre alvor av en drøm, eller kanskje noe så enkelt som at man bare ønsket å prøve noe nytt. Noen ganger blir vi inspirert av mennesker som gjør ting på tross av sine begrensninger. Noe som gjør at vi stopper opp og tenker…
Når timeglasset renner ut
Å plutselig oppdage at timeglasset sakte men sikkert renner ut, tror jeg kan være en vekker for mange når man passerer 70. I alle fall ble det det for meg på en måte. Ikke sånn at jeg fikk panikk og satt opp en bucketliste av ting jeg måtte gjøre, men jeg bestemte meg for å se litt realistisk på livet. Hva var det som var mulig å gjøre av ting jeg ønsket?
Alder er bare et tall, heter det. Vel – en sannhet med modifikasjoner mener nå jeg. Har man nådd en viss alder, bør man ta litt andre hensyn til kroppen enn når man er 20 eller 40. Gjør man det, kan man likevel ha det gøy og utfordre seg selv på de fleste områder. Selv hadde jeg ikke sett for meg at jeg skulle begynne med klatring og rappellering i en alder av 70. Men jeg har et helt annet syn på dette i dag.
Ikke sett egne begrensninger
På fellesklatringen som jeg går på hver onsdag, er det stort sett yngre folk i 20-årene samt noen litt eldre innimellom. Å se de unge åle seg opp veggen, føltes i starten som en bekreftelse på at jeg selv stod med den ene foten «et visst sted». Men i dag har dette snudd og jeg har fått et langt bedre forhold til egne begrensninger. Selvsagt hadde jeg innsett jeg at jeg aldri ville komme dit de var. Men den inkluderende væremåten jeg møtte i klatrehallen, gjorde at jeg begynte å tenke annerledes. Alle kan forbedre seg ut fra sine begrensninger.
Jeg tror at vi altfor ofte skaper begrensninger for oss selv uten at vi helt vet hvorfor. Men når man blir pushet av andre og ikke har gode nok argumenter som motsvar, er det lettere å gi seg selv en sjanse. I alle fall har det blitt slik for meg, noe som har betydd mye for min egen utvikling både i klatreveggen og ellers i livet. De unge i klatreveggen inspirerer meg bare ved å være seg selv, i alle fall de jeg har møtt. Da jeg fortalte at jeg blogget om klatringen, viste de interesse og spurte hva som fikk en «oldis» til å drive med det som fjortiser gjør. For det det er gøy og ikke minst givende, svarte jeg – noe de applauderte.
De kommer med kunstruktiv kritikk og sier fra kva jeg bør gjøre og ikke gjøre for å bli bedre. På denne måten er de med på å viske ut generasjonskløften, noe jeg også merker gjennom samtalene vi har i pausen.
Har du en historie som kan inspirere andre
Som vi har vært gjennom tidligere i denne artikkelen, er det mye som kan være til inspirasjon for andre mennesker. Om du eller noen du kjenner har en historie du tror kan til inspirasjon for andre, vil jeg sette stor pris på om du vil dele den med andre på denne nettsiden. Det trenger på ingen måte handle om klatring elle rappellering, bare en hendelse eller valg i livet som bidro til en positiv endring. Målet med å dele ulike historier er å vise hva som er mulig om man bare tør å prøve og ikke skaper egne begrensninger.
Ønsker du å dele din historie – ta kontakt.
Videoer til inspirasjon
- 77-åring startet med klatring i en alder av 70
- 67 år gammel dame med høydeskrekk
- 72 år gammel vil forandre ditt syn på aldring
Les også Hvorfor begynne med klatring?