En gryende drøm tar form
Etter noen år med klatring og rappellering, følte jeg behov for å utfordre meg litt mer enn jeg pleier. Spesielt med rappellering har jeg hatt et gryende ønske om å rappellere over flere taulengder – en såkalt «multi-pitch». Men hva med å kombinere en slik opplevelse med sydens varme og et forfriskende bad i etterkant? Den greske øya Kalymnos lyder jo som musikk i alle klatrere sine ører. Siden Klatreeventyr sin tur til samme øya bare var for jenter, måtte jeg komponere mitt eget «klatreeventyr».
Nå var det bare å søke opp reiser som også passet lommeboka og skaffe guider som kunne være med noen dager. Valget falt på Kalymnos Climbing Guide, som virket både profesjonelle og hadde mulighet for guiding i to dager i perioden jeg ønsket – fra 22 – 29 mai. Tilfeldighetene ville at dette var samme tidsrom som «jenteturen» skulle holdes, så hvem vet – kanskje vi møtes likevel?
Min sønn Eirik, som har et aldri så lite jubileum i sommer, var ikke vanskelig å be da vi foreslo at han kunne være «turfølge» i stedet for hans mor. Bedre presang til 50-årsdagen kunne han neppe tenke seg.
En uke på Kalymnos med to dagers klatrekurs
Vi valgte et todagers opplegg hvor vi blir opplært i sikkerhet og klatring i flere taulengder – Multi-pitch course. Dag-1 er en «bli kjent» dag hvor guiden kartlegger vår erfaring og lærer oss om taubehandling, sikkerhet, samt lage et trygt ankerfeste for rappellering. Deretter blir det klatring på led på en taulengde. Dagen etter blir det hviledag hvor vi skal absorbere alt det nye vi har lært og nyte sol og varme med litt badeliv og en iskald Mythos, før kvelden avsluttes med gresk vin og moussaka.
På dag-2 er planen at vi skal klatre flere taulengder. «Fjellet» er visstnok 150 meter høyt, så vi kan teoretisk klatre fem taulengder. Hva det blir til, er en annen sak. Å bli eksponert for store høyder i en fjellvegg, blir en ny opplevelse for oss begge. Men vi er klare for å pushe oss selv, bare sikkerheten er ivaretatt. Det kommer helt sikkert til å bli en ny opplevelse hvor vi kommer til å slåss mot egne «demoner», men det er også noe av hensikten med turen.
Planlegging og trening
I tiden frem til avreise 22. mai, blir det fokus på lange klatreøkter i hallen for å bygge opp utholdenhet. Vi skal også trene på teknikk sammen med vår instruktør slik at vi blir mer forberedt på det som møter oss. Vi har vurdert å ta med utstyr for å klatre på egen hånd, men dette er ikke avgjort enda. Trolig blir det mer enn nok med to dager i veggen, så får vi tid til litt annet også.
Kanskje blir det tid til å utforske øyen
Vi trives begge på sykkelen, men det begynner å bli noen år siden vi hadde turer sammen. Så en «rolig» tur rundt øyen håper jeg det blir tid til. Men kjenner jeg min sønn rett, blir det alt annet enn rolig tråkking. Men det er jo lov å håpe at den kommende 50-årsjubilanten har lært seg å legge bort noen av de ungdommelige sprellene han pleier å trekke opp av hatten.
Vi har begge bestemt oss for at på denne turen blir veien til mens vi går. Vi planlegger minst mulig, noe som for meg er en øvelse jeg trenger da jeg har en lei tendens til å planlegge det meste i detalj – for å slippe store overraskelser. Men livet har også lært meg at overraskelser kan være akkurat det krydderet som gir oss ny inspirasjon. Time will show.
To be continued…