Da min generasjon vokste opp, måtte vi tidlig lære oss hva som var farlig. Vi klatret, falt og slo oss og fikk kjenne på at det gjorde vondt. Men vi lærte også at ikke alt var like farlig, slik at vi fikk utvide våre egne grenser. Mange av barna som vokser opp i dag blir fratatt muligheten til å mestre slike situasjoner. Det fører til at de vegrer seg for å prøve ting fordi de er redd for at det kan gjøre vondt, selv om det er det eneste som vil skje. Dette fører til at de får problemer når de møter utfordringer seinere i livet. I stedet for å overvinne dem, velger de å unngå dem og får dermed ikke utviklet seg til å bli mentalt sterkere. Derfor har jeg stor tro på at man kan lære barn å møte utfordringer ved hjelp av rappellering.
Rappellering – en øvelse i å flytte grenser
Det er ikke mange ting som er mer givende enn å være vitne til barn som klarer å flytte grenser. Noen ganger er ting skummelt og de trenger hjelp til å komme videre. Å lære dem forskjellen på farlig og skummelt kan være en utfordring. Men så snart de føler at ting er trygt, er de på gli.
Rappellering er en fin måte å trene dette på. Start i en liten høyde hvor barna føler seg trygge, men samtidig stor nok til at det er litt skummelt. Stå gjerne ved siden av dem slik at de føler seg tryggere. Når de begynner å bevege seg bakover, vil de normalt føle at det er skummelt. Ikke push, la de få bestemme farten. Barn er som kjent utålmodige og så snart de merker at de har kontroll, fortsetter de.
Mestringsfølelsen de får når de har kommet ned, vil få dem til å vokse mentalt. De erfarer at de klarer å gjennomføre noe som er skummelt, som de ikke hadde trodd var mulig. Denne erfaringen vil hjelpe dem til å bli trygge når de seinere i livet møter nye og større utfordringer.
Vær tålmodig
Om noen viser frykt og vegrer seg, er det viktig at man tar dem på alvor og er tålmodig. Hvis ikke, kan de oppleve at deres frykt blir forsterket. Prøv å snakke med dem, bruk eksempelet med hvordan de lærte seg og gå. Selv om de falt mange ganger reiste de seg og prøvde på nytt til de klarte det. Det som er viktig, er at de opplever mestring enten den er stor eller liten. Sett delmål sammen med dem, så vil de nå det store målet på en god måte.
Start med å ta barna med i klatreveggen hvor de kan begynne med de enkleste veggene. Her kan de utfolde seg uten at de trenger hverken sele eller sikring. Når de etter hvert skal prøve seg i større vegger, må de sikres av personer med «brattkort» – dvs en som er autorisert til å sikre andre i veggen. Den enkleste metoden da er å bruke såkalt autobelay hvor man fester barnet til en line som henger fra en trommel i toppen av veggen. Når de vil ned, slipper de bare taket og blir heist rolig ned til gulvet. Akkurat dette er også noe barna synes er kjempemoro.
Se også Med 12-åringer på rappellering
Har du spørsmål, ta gjerne kontakt.