Dagen var kommet hvor jeg skulle ha min første rappellering. Jeg hadde på forhånd sjekket en passelig fjellknaus på 3-4 meter hvor jeg kunne trene uten for stor risiko. På forhånd hadde jeg øvet på å bruke taubrems og klemknute slik at det satt i fingrene før jeg tok fatt på selve rappelleringen.
Klar for min første rappell
Med ekstra sikring montert, monterte jeg taubrems og klemknute på det doble tauet. Deretter slakket jeg på den ekstra sikringen slik at jeg kunne teste at rappellutstyret fungerte som det skulle. Da dette var klart, tok jeg av den ekstra sikringen. Nå måtte jeg stole på utstyr og min egen kunnskap. Med høy puls gikk jeg baklengs mot kanten. Fjellknausen var bare noen meter høy og jeg ville lande mykt om noe skulle gå galt. Jeg var klar for min første rappellering.
Jeg kastet et skrått blikk på veggen bak meg mens pulsen fortsatte å stige. På nytt gikk jeg gjennom alt jeg hadde forberedt meg på og sjekket det som kunne sjekkes. Så begynte jeg å nærme meg kanten. Forsiktig lente jeg meg bakover og kjente føttene bli presset mot fjellet. Jeg tok et par skritt nedover og kjente plutselig en frykt komme snikende.
Jeg følte et behov for å teste på nytt at klemknuten fungerte slik den skulle, så jeg slapp forsiktig alt. Frykten slapp taket da jeg ble stående – helt trygg. Selv da jeg vugget frem og tilbake beveget ikke kroppen seg nedover. Jeg lente meg lenger bakover til jeg fant en behagelig vinkel mot fjellet. Resten av rappelleringen gikk uten problemer.
Planlegger nye utfordringer
Trygt nede, pustet jeg ut og kjente på en god følelse av å ha mestret min første rappellering. Klar for ny tur, frigjorde jeg taubremsen og klemknuten og gikk opp til toppen igjen. Det ble mange turer ned og opp denne ettermiddagen mens jeg la planer for flere utfordringer. Allerede neste gang skulle jeg prøve meg på å bytte fra ett tau til et annet – midt i veggen – som du kan lese om her.
Har du spørsmål, ta gjerne kontakt.