Klatring og rappellering kan være en risikosport, men vi kan selv gjøre mye for å unngå uhell og ulykker. Det handler ikke om å ha det beste utstyret, for det hjelper lite om vi ikke bruker det riktig. Altfor ofte er feil bruk av utstyr årsaken til ulykker og selv erfarne klatrere bruker det feil eller glemmer viktige ting som kan få fatale følger.
Denne artikkelen er på ingen måte ment som opplæring i bruk av utstyr ved klatring eller rappellering. Den er en påminnelse om hvor viktig det er å bruke utstyret riktig slik at man unngår ulykker. Jeg vil her nevne det vanligste utstyret som brukes og belyse hva som er viktig å vite med hver av de.
Gå på kurs hos erfarne instruktører
Først av alt vil jeg påpeke viktigheten av opplæring før man gir seg i kast med denne aktiviteten – spesielt om du gjør det på egen hånd. Ikke gå i den fellen at du lærer deg alt på YouTube eller andre kanaler, for det kan få store konsekvenser. Selvsagt kan det være et greit supplement, men grunnleggende opplæring bør du få på et kurs hos erfarne instruktører.
Å ha en instruktør som forteller deg hva du skal gjøre og hvorfor, vil du ha friskt i minne hele tiden. Du lærer alt som har betydning for din egen og andres sikkerhet, noe som «plantes» i ryggmargen. Den erfaringen får du ikke via YouTube.
Når jeg f. eks er ute på rappellering på egen hånd, tenker jeg ofte på hva kursinstruktøren ville ment om måten jeg løser utfordringer på. Dette gjør at jeg tar en ekstra vurdering og ser om det er andre og sikrere måter. Dermed får jeg en kontinuerlig forbedring av mine metoder. Om jeg er i tvil hva som er best, velger jeg å oversikre og sjekker heller «fasit» når jeg er hjemme.
Klatresele
Klatreselen er det utstyret man alltid bruker enten man klatrer eller rappellerer. Den skal sitte stramt rundt livet slik at den ikke kan gli ned over hoftekammen. Du må også sjekke at lårløkkene og sentralløkken (den røde løkken fremme) ikke er vridd.
Når selen er riktig montert skal den se ut slik som på bildet. Når man er sammen med andre, er det vanlig at man tar en kameratsjekk (se eget avsnitt) før man klatrer eller rappellerer. Er du aleine, er det viktig å øve inn gode rutiner på dette for å unngå ulykker.
Taubremser
Når du skal sikre en som klatrer eller skal rappellere selv, bruker du en taubrems. Det finnes flere ulike typer taubremser, men felles for dem alle er at du må sjekke at tauet er tredd riktig vei gjennom dem. På de aller fleste taubremsene er det risset inn tegn som forklarer hvilken ende som skal peke oppover og hvilken som skal peke nedover. På bildene under ser vi en Grigri, ATC-Pilot og en ATC.
For alle taubremsene gjelder at man alltid skal ha en hånd på tauet nedenfor taubremsen for å hindre fallulykker. Det er også viktig å sjekke at tauet du skal bruke passer i taubremsen. Er det for tykt, kan du risikere at det ikke glir gjennom taubremsen slik det skal, noe som kan skape farlige situasjoner.
Les også hva Norges Klatreforbund sier om taubremser.
Klemknute
Når man rappellerer, bruker man en klemknute rundt tauet i tillegg til en taubrems. Klemknuten virker som en ekstra sikkerhet da den strammer seg rundt tauet om man slipper tauet med hendene. Skulle man f. eks falle eller få et illebefinnende under en rappellering, vil klemknuten gjøre at man ikke faller videre. Om vi ikke hadde den, ville tauet normalt fortsette å gli gjennom taubremsen.
Diameter på klemknuten skal være ca 2-3 mm tynnere enn klatretauet for å klemme godt til. Den surres rundt tauet nedenfor taubremsen og festes med en låsbar karabin til hofteslyngen på klatreselen. Lær deg hvordan den skal brukes før du klatrer eller rappellerer på egen hånd.
Klatretau
De fleste klatretau er dynamiske, dvs at de kan utvide seg en viss grad i lengderetningen ved belastning som f. eks et fall. Dette gjør at tauet ikke påfører klatreren de samme kreftene som et statisk tau. Klatretau finnes i ulike lengder fra 30 til ca 70-80 meter.
Noen tåler røff behandling ute i vått vær (Dry) , mens andre brukes i tørt vær eller innendørs. De har en diameter fra 7,5-10,5 mm. Det er viktig at tykkelsen passer til i taubremsen du skal bruke
Behandle tauet med omhug. Ikke la det henge over skarpe kanter og la det gjerne ligge på en duk/presenning i bunn av bakken. Er tauet fuktig, heng det opp når du kommer hjem. Gå over tauet jevnlig og sjekk det for skader. Er det skadet nær endene, kutt av den skadede delen. Er det skadet lengre inne på tauet, bytt ut hele tauet.
Husk alltid å lage en sikker knute i enden av tauet både ved klatring og rappellering for å unngå at det kan dras ut av taubremsen.
Karabiner
Nedenfor ser vi tre ulike karabiner. De har tilnærmet samme styrke i lengderetning og på tvers, men brukes til litt ulike formål. Styrken på langs er normalt rundt 22-24 kN i lukket stilling og rundt 7-8 kN på tvers eller i åpen stilling for alle tre.
Den første karabinen er uten lås og brukes til å henge annet utstyr i klatreselen eller når man skal hekte seg midlertidig inn med f. eks en slynge og det ikke er fare for at den åpner seg.
Karabin nr to er en vanlig skrukarabin med lås. Den brukes alle steder det kan være mulighet for at tau eller annet kan komme ut av karabinen. Den skal ALLTID være låst når den er i bruk.
Karabin nr tre er en skrukarabin med ekstra lås som hindrer tauet eller sentralløkken på klatreselen å flytte seg i karabinen slik at man unngår at den belastes på tvers.
Karabin nr fire er en nyere versjon av nr tre og har samme funksjon. Den låser sentralløkken på plass i den smale enden av karabineren slik at man unngår rotasjon. Designet gjør at man unngår tverrbelastninger i karabinen. Det finnes karabiner i ulike fasonger og tykkelser.
Du kan se mer om dette på denne videoen.
Kameratsjekk
Når man går på kurs i klatring, lærer vi bl annet noe som er svært viktig for sikkerheten – den såkalte kameratsjekken. Punktene som blir gjennomgått er følgende:
- sjekk at tauet ikke er skadet og at ligger pent kveilet opp
- sjekk stramming av klatresele og at ingen deler på den er vridd
- sjekk at taubremsen er montert riktig og at den fungerer
- sjekk at åttetalsknuten til klatrer er riktig og at den er tredd riktig i selen
- sjekk at begge er koblet til samme tau
Det er viktig at klatrer og sikrer har etablert god kommunikasjon for begge har ansvar for at ikke noe går galt. Ikke anta at den andre skjønner hva du skal gjøre, men forsikre deg at begge vet.
Autobelay – sikring når du klatrer aleine
Det er fullt mulig å klatre aleine i klatrehallen. Som sikring bruker du da en såkalt autobelay – en trommel med sikringsline som henger i toppen av veggen. Du hekter linen av duken nede ved gulvet og fester den så i klatreselen før du klatrer. Trommelen vil stramme inn linen etterhvert som du klatrer og senker deg rolig ned når du slipper tak i veggen.
Heldigvis er det strenge krav til sikkerhet og du må ha bestått testen for Brattkort før du kan klatre med autobelay på egen hånd. Alternativt kan du klatre med en som har Brattkort og som sjekker at du er festet riktig. Med Brattkortet er du kvalifisert til å sikre andre som klatrer og kan ha ansvar for andre som klatrer med autobelay. Grunnen til at reglene er så strenge, er for å hindre ulykker som f. eks at klatrer glemmer å feste sikringslinen til selen før de begynner.
Les anbefalingene til Norges Klatreforbund om bruk av autobelay.
Les også Utstyr for klatring og rappellering.