Helgen 9. og 10. august deltok jeg på kurs i uteklatrling i regi av DNT. Da jeg sjekket værmeldingen noen dager tidligere, ble jeg «litt» bekymret da den viste regn og 12-13 m/s i vindstyrke og 20-22 m/s i kastene. Da vi ankom «Uteveggen» i Øygarden, var heldigvis været mye bedre enn varslet.
Som ventet var jeg den eldste på kurset, men ungdommen tok godt imot «gamlefar». Etter en presentasjonsrunde ble vi delt inn i grupper og gjorde oss klare for første økt – klatring på topptau.
Hva er forskjell på inne- og uteklatrling?
For min del var det første gang jeg skulle klatre i en fjellvegg, noe som skulle vise seg å bli litt annerledes enn i klatrehallen. Den største forskjellen er at i en innendørs hall slipper man å leite etter grep, noe man må i en fjellvegg. I alle fall i starten. Men ikke bare må man finne gode grep, man må også vurdere om man er i stand til å få gode nok tak i forhold til styrke i hender og fingre.
På den første turen ble det mye prøving av ulike grep mens jeg konsentrerte meg om å ikke miste taket. Selv om jeg visste at det aldri var farlig, var det ikke snakk om å ta noen sjanser. Derfor ble jeg noen ganger stående uten å se hvordan jeg skulle komme meg videre. Da var det greit med en instruktør som fortalte meg hvor jeg skulle prøve og hvordan jeg skulle bevege føttene for å løfte meg opp. Etterhvert fikk jeg troen på meg selv og klarte til slutt å komme meg til toppen.
Selv om jeg har drevet en del med rappellering det siste året, var dette noe helt annet og «frykten» kom snikende innimellom. Jeg hadde lært meg at da er det bare å konsentrere seg om det jeg skulle gjøre for å komme meg videre. På nytt klarte jeg å overvinne frykten og gradvis ble jeg komfortabel med situasjonen. Mestringsfølelsen man får når man henger i tauet på toppen, kan ikke beskrives – den må oppleves.
Rappellering stod også på programmet
Selv om jeg har drevet en del med rappellering det siste året, var det selvsagt en ekstra trygghet å få presentert relevante ting med instruktører som har 15-20 års erfaring. Blandt annet lærte jeg hvordan man skjøter tau på en sikker og hensiktsmessig måte. Det ble også gjennomgått hvordan man lager klemknute og hvordan denne skal brukes.
Selve rappelleringen var ikke forskjellig til det jeg hadde gjort tidligere, bortsett fra at denne veggen var en god del høyere. Jeg fikk være førstemann utfor og på bildet under står jeg klar på kanten.
Klatrekurs kan anbefales
Takk til DNT/Bergen Turlag og deres instruktører for et godt gjennomført kurs. Min skepsis til værmeldingen viste seg å være ubegrunnet. Hverken sterk vind eller regn la noen demper på klatreglede eller mestringsfølelse. Å klatre i en ekte vegg ga virkelig mersmak. Men jeg skal ikke stikke under en stol at misunnelsen var stor av å se fryktløse ungdommer boltre seg opp veggen.
Det er bare å stikke fingeren i jorden og innse at den tiden er forbi, så får vi gjøre så godt vi kan og se frem mot nye eventyr.